No skin det sol, e høgste svealia
no bli det var, det kjinne e so vel
det søng sa tongt, kring alle dalasia
a synnavinn han kjem og gjer me sel
Nar sola skin, da bli det fint e fjella
da ska e dit, a hør kor bekkjin søng
a kliv te topps, e brattast berjestella
a vera tart, a tag a tagbærløng
æ kjinne lokt, ta gras kring alle haua
a sola skin, a bjøllin kling so kløkt
a tjørnnin legg, sa blank der e ska laua
me berg ekreng der e kainn sol me trøkt
a du a du, kor sar a sæl e stoinna
nar sola skin, fra kvite høgde ne
da vært æ varn, hainn e kje længer oinna
at e far levva slik ein somar te.